Historie

Historie

En kulturbærer på Krohnstad

skrevet av Bjerga

Etter den store bybrannen i Bergen 1916, hvor 2700 mennesker ble husløse, var bolignøden stor. Behovet for boliger var akutt, og det ble raskt satt fart på prosjektering og sosial boligbygging. Blant annet kjøpte Bergen kommune opp eiendommer på Krohnsminde. Tanken var at eiendommene skulle bli brukt til leiligheter for småkårsfolk. Men på grunn av en vanskeligstilt og ustabil byggebransje som fortsatt slet etter krakket ved århundreskiftet ble det imidlertid besluttet at det skulle bygges kommunale boliger på eiendommene. Prosjektet ble kalt Krohnsminde I. Likevel var bolignøden fortsatt stor, og det ble satt opp brakker til ”husville” på Årstad.

Teksten fortsetter under bildet

Sosial boligutbygging på Kronstad, 1918. Foto: Ukjent.
Kronstad, 1918. Husbrakker for «husville» synes i front. Krohnstad hovedgård øverst til høyre. Foto: Ukjent.

Arkitekt Martin Enger, som var utdannet ved Trondheims tekniske skole rundt 1900, ble ansatt som sekretær for det nyopprettede Boligrådet i Bergen i perioden 1916-1920, og stod for prosjektering av flere store boligkomplekser. Han var først og fremst ansvarlig for Møhlenpris-kompleksene og prosjektering av bebyggelse på Gyldenpris, men jobbet også med utvidelse av Krohnsminde I med to nye byggetrinn (Krohnsminde II og III, hvorav siste aldri ble realisert). Enger var en engasjert mann i boligsaken, og var svært opptatt av å høyne boligstandarden i Norge.

Diskusjonen om permanent kommunal boligbygging fortsatte frem mot 1920, og bystyret vedtok tilslutt å selge byggegrunn. Kommunens salg av byggegrunn la noe av grunnlaget for byggeselskaper. På denne tiden fantes verken aksje- eller borettslag, og i stedet ble det stiftet kooperative byggeselskaper, eid av beboerne. Særlig var det yrkesgrupper som dannet byggeselskaper med fagforeningen som sikkerhet, og først ut var Typografenes byggeselskap. I 1920 ble Sporveisreparatørenes b/s etablert, og fikk tomt nord for ”Gasverkets koksutsalg Solheim” på Krohnsminde. Gaten hvor tomten lå hadde nokså nylig blitt navngitt og oppkalt etter Henrik Ibsen (1828–1906): Ibsens gate. Boligen ble tegnet i 1921 av Martin Enger, som hadde gått over til å være privatpraktiserende arkitekt etter fire år i Boligrådet. Som siste hånd på verket ble hagene i Ibsens gate 16-26 anlagt i 1924. Bygget ble ikke tatt i bruk før 1926.

I AS Ibsens gate 16-26 er det ikke lenger fortrinn for personer med tilknytning til sporveiens ansatte.

Om byggestilen:

Sporveireparatørenes b/s reiste sitt monumentale boligbygg i nedre Ibsens gate på Krohnsminde. Til tross for en stram eleganse og symmetri i fasaden, har boligprosjektet en detaljrik, men enkel dekor. Bygget bærer preg av klassiserende barokk og er et stramt symmetrisk anlegg. Dette gjenspeiles i historien, hvor man etter 1910 fikk mer sans for klassisk arkitektur, deriblant 1920-tallsklassisismen og nyklassisismen i 1920-1930, med elementer fra antikken. Både nye bebyggelsesformer og byggematerialer ble tatt i bruk utover 1900-tallet. Blant annet ble det bygget storgårdskvartaler og lameller, som var en tidsriktig byggestil i utlandet. Et lamellhus er et slags rekkehus av flerfamilieboliger, som ble mer og mer vanlig utover modernismen på 1930-tallet. Ibsens gate 16-26 er ikke et klart lamellehus, men har en del fellestrekk med denne typen hus. Bygningen er en frittstående blokk i tre etasjer med inngang i underetasjen.

Byggherre: Sporveireparatørenes b/s
Arkitekt: Martin Enger
Tegner: 1921
Vedtatt: 29/09/1920
Gnr. Bnr: 11/07/1922
Byggeår: 1924
Ferdigstilt: 01.01.1926 (GAB)
Etasjer: 3
Leiligheter: 36, 24 to-roms, 12 tre-roms

Konstruksjon:
Grunnmur: granitt, fuget
Vegg: mur
Fasade: pusset, malt
Tak: valmtak, teglpanner

Hovedplan:

Komplekset består av en frittstående husrekke med 6 hus, hvor hjørnehusene er trukket frem en halv husbredde. Søndre del av bygningens sokkeletasje er trykket frem mot gatelinjen som en terrasse, og denne inneholder butikklokaler (Sivertsen & Gundersen blikkenslagerverksted og Bygg og vedlikehold som per i dag fungerer som lager).

Fasade:

Bygningen står over en høy sokkeletasje forblendet i hugget granitt. Veggen over denne er delvis glattpusset, men oppdelt av vertikale felter i kvaderlignende puss, som er en fortsettelse av de brede inngangsportalene i sokkeletasjen. Midtpartienes portaler består av to pussede pilastre som bærer et bjelkelag omslutter selve inngangspartiet, som er i hugget granitt. Endeportalene er laget i kvaderlignende puss. Alle portalene har enkeldør med åttedelt rosettvindu, overlysvindu og to smale sidevinduer med diagonale sprosser. Hjørnene er forsynt med pussede kvadre. En gesims skiller vegg og tak, og for endepartienes del er den forsynt med en tannsnittbord. Vinduene er fire og seksfags krysspostvinduer med sprosser i de nedre fagene. Bakfasaden er en helt enkel pusset fasade uten noe dekor.

Leilighetene ankommes via et trappehus, og huset er uten heis.

Teksten fortsetter under bildet.

Bygget ca. år 2010. Foto: Ukjent.
Bygget ca. år 2010. Foto: Ukjent.

Referanser:

Jakobsen, Petter Tønder: Sosial boligbygging i Bergen 1910 – 1930. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen, 1990.

Stürtzel, Kjetil Richard. Boligmangel, bolignød, boligkrise. Den kommunale håndteringen av boligproblemene i Bergen mellom 1910 og 1919. Masteroppgave i historie, ved Universitetet i Bergen, 2009.

Thowsen, Stein, Garmannslund, Harald; Årstad, historisk vandring i en ny bydel, Bergen 2000 ISBN 82-995180-1-6

http://kunsthistorie.com/fagwiki/%C3%85rstad

http://kulturnett.ivest.no/tema/modernisme/default.htm

Mer info: Kulturminnerapporten om Krohnsmindre stadion, 2016

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *